Møt biologene
Vi er så heldige å ha knyttet til oss et kobbel med fantastiske biologer på kryss og tvers av kompetansefelt og kommunegrenser. Under ser du et knippe av de mest aktive formidlerne våre, og et lite tastetrykk tar deg med videre for å bli bedre kjent med dem
Pia Ve Dahlen (marinbiolog og anatom)
Pia har maur i ræva og selvdiagnostisert munndiaré, og har på kort tid blitt en solid stemme for naturen generelt og havet spesielt. Hun er å høre på diverse radio- og TV-baserte sendinger i tide og utide, skriver bøker, holder utallige foredrag, og holder på med naturrestaurering innimellom snowboard, dataspill og spicy fantasy.
Pia grunnla Lei en biolog i 2020, men vet fortsatt ikke hva hun skal bli når hun blir stor. I dag jobber hun med tareskogrestaurering i nord gjennom selskapet Restorae, og kan brukes til alt fra foredrag og skriblerier, til konferansierjobb og medieinnspilling
Henriette Hultmann
Henriette er vårt mest sørlandske alibi, og med en master i ferskvanns- OG marinøkologi, og en bachelor i marinbiologi fra henholdsvis Queen Mary University of London og University of Essex, stiller hun sterkt på de fleste arenaer. Henriette er en av våre største plastnerder, og har forsket på mikroplast i Skagerrak, i tillegg til å ha laget UiAs nettstudium i biologi.
Lisa Rokkan (marinbiolog og anatom)
Med opphav i Bergen, hjerte i Lofoten og interessen spredt ut over marin biodiversitet, anatomi og marin forsøpling, er Lisa like statisk som havoverflaten i en storm. Hun er høyt og lavt som kartlegger i dagliglivet, men slipper alt hun har i hendene dersom det reker i land et sjøldaua marint (patte)dyr hun kan grave litt i.
Anita Eriksen (primatolog og bevaringsbiolog)
Anita er en eventyrer med stor E, og har mer felterfaring enn alle de andre i nettverket tilsammen. Felthistoriene hennes kan få Monsen til å virke som en grå mus, og som primatolog og økolog har hun tilbragt nesten halve livet sitt i Afrika.
Anita er skribent, foredragsholder, workshopfantast og kanskje den eneste som rivaliserer Pia i antall ord pr sekund.
Emilie Hernes Vereide (marinbiolog)
Emilie er for hoppekreps det Steve Irwin er for alle andre dyr, og forsker på hva slags påvirkning menneskeskapt lyd har på dyreplanktonet i havet. Emilie er ihuga fridykker, ordspillmaker og smilefjes, og du hører gjerne latteren før du ser henne komme. Hun vant Forsker Grand Prix i 2023 og anser det som en humanitær forbrytelse at ikke alle vet hva som skjer når havet våkner hver vår.
Terje Alming (marinbiolog)
Terje er gruppas fixit, husfotograf, skrønemaker og multitasker. Han er i teorien marinbiolog, men har en del år på anatomilaben ved Veterinærhøyskolen på baken. I disse dager jobber han med å sprenge ting på Vitensenteret ved Teknisk Museum i Oslo, og finner stor glede i å lære barn og unge om koblingen mellom hjulene på bussen og beina til et tusenben
Terjes vitsearsenal er så tørt at han ikke hadde noe annet valg enn å bli marinbiolog, og all interaksjon med han er på eget ansvar.
Simon Hasselø Kline (marinbiolog)
Simon kan mer om alger enn algene vet selv, og skriver for tiden en doktorgrad i det usynlige universet i Oslofjorden. Han er en kløpper på ting du virkelig ikke visste du lurte på, og er hjernen bak foredraget “Verdens viktigste bæsj”. Han er jevnlig å høre på programmer som Abels Tårn, ekko og Jøss!?, så sjansen er egentlig ganske stor for at han har lært deg noe allerede.
Jessica Emily Roos (marinbiolog og toksikolog)
Jessica er den luneste personen du kommer til å møte på ca noensinne. Hun er et leksikon av rang, og nerder hardt ut når hun får snakke om artsmangdfold, giftstoffer og marin forsøpling. En Jessica kommer sjelden alene (gammelt jungelordtak) og Jess har alltid med seg en krukke nurdles - eller plastpellets for oss vanlige dødelige.
Andreas Quale Lavik (tarebonde og havpotet)
Andreas er en vår trønderske mister fix it, og er det noe som skal gjøres, fikes eller organiseres er han vår go to-mann. Flaks for oss er han og en tvers igjennom blodnerd på artsmangfold og generell marinbiologi.
Hans hjerte banker dog aller hardest for å få etablert taredyrking som storindustri i Norge, og det heier vi skikkelig på
Åsa Haaland (økolog og byplanlegger)
Åsa er en blidfis av rang, og trives like godt på rugbybanen som i en våtdrakt. Hun tar med sårt trengt biologikompetanse inn i byutvikling og urbane prosesser, og jobber for mer sysselsetting i distriktene.
Åsa er brennende opptatt av å snike biologifaget inn der hun kan, og jobber i disse dager på et hemmelig prosjekt vi alle forhåpentligvis kommer til å nyte godt av.
Johanna Bjånes Marcussen (marinbiolog)
Johanna er en sånn person det er umulig å ikke bli glad av å være rundt. Det renner over av gode idéer, og er så interessert i krepsdyr at det grenser til usunt. Med andre ord - Johanna er den du skal spørre om hva krabbene driver med når vi ikke ser på, for hun har brukt mer tid enn de fleste på å stirre hardt på dem.
Johanna blander ekstreme dypdykk i fagfeltet med kreative formidlingsformer, og vant Forsker Grand Prix i 2025
Saray Jorge Rios (kystsoneøkologi og forvaltning)
Saray er en god pose godt og blandet, med bakgrunn i naturforvaltning fra innlandet og videreutdanning i bevaring av den ekstremt lange kysten vår. Med 103.000km kyst er det mye å ta av innenlands, men likevel ikke nok for Saray, som stadig retter blikket utenfor landegrensene våre.
Hun har antagelig Lei en biolog-rekord i å creepe på fisk gjennom kamera, autorisert JA-menneske, og er en av hovedpådriverne for å løfte vår søsterorganisasjon Naturkollektivet opp.
Malin Bø Nevstad (marin bioteknologi)
Opprinnelig fra den yrende storbyen Hareid utenfor Ulsteinvik, nå med begge beina godt plantet i teknologimiljøet i Trondheim.
Malin er kanskje den beste vi har på krysningspunktet mellom teknologi og marinbiologi, og har viet hele sin master (og nå doktorgrad) til å utforske hvordan vi kan automatisere og forenkle overvåkningsarbeidet under overflaten
Kaja Malene Korrell (marin økologi og innovasjon)
Jessicas hjerte banker også for tareskog og langvarige løsninger på klima- og miljøkrisen. På dagtid jobber hun for Bellona, og kombinerer bakgrunnen som statsviter inn i det uhyre viktige arbeidet det er å legge gode strategier for framtiden.
Jessica er feltbiolog, kronikkforfatter, pådriver, levekvinne og sjøpungentusiast
Miranda Aspelund (marinbiolog)
Miranda er som en elbil: en slags eksplosiv kraft fanget i et relativt stillegående maskineri. Hun er en av ytterst få som kan matche Anita og Pia i kategorien “ville felthistorier”.
Miranda er så tilstede når hun er ute og formidler at hun ofte mister begrep om tid og sted, og kan like godt begi seg ut på en times monolog om fiskens anatomi som biodiversitet i fjæra.
Mirandas absolutte hjertesak er dog selvhøstet mat fra havet, og hun er en av hovedpådriverne for den årlige “Sjømat i fjæra-dagen”
Gaute Wilhelmsen Seljestad (marinbiolog)
Gaute er hai-nerd og sildeforsker fra Norheimsund. Han bor teknisk sett i Bergen, men synes ikke det er vått nok og foretrekker å tilbringe dagene under overflaten.
Skal du finne noe gøy på havets bunn er Gaute den du spør, og han har et eget talent for å finne blekksprut og sjeldne sjøstjerner når han er ute og plasker i vannet.
Helene Sandsten (klimaøkolog)
Helene brukte masteren sin på å grave teposer ned i jorda, og brukte årene etter på å grave andre ting opp av jorda igjen. Nå er hun stjerneskuddsformidler, økolog, klimabiolog og vår egen Knut Nærum.
Helene er såpass godt over middels interessert i karbonfangst og lagring at det grenser til usunt, og deler Pias grenseløse entusiasme for excelark og skjemaer
Øystein Bakke (terrestrisk økolog og zoolog)
Øystein, ofte kalt Gøystein eller Tegnstein, er en slags magisk pakke av biologikompetanse og kunstnerisk kreativitet. Med bakgrunn om illustratør, skulptør og rekvisittmaker, og med en master i økologi fra NMBU har Øystein dratt inn helt nye perspektiver på hvordan man kan utforme praktiske undervisningsopplegg.
Øystein lider tidvis av impostersyndrom, men kan antagelig mer om insekter enn 99% av Norges befolkning
Jessica Hough (marin økolog og statsviter)
Det sies at statsvitenskap og tareskog sjelden møtes til lunsj, men Jessica har formet en karriere ut av nettopp det. Hun tilbringer dagene hos Bellona med det dype, eksistensielle arbeidet det er å planlegge fremtiden, med et hjerte og hverdag som banker for restaurering av tareskog.
Resten av tiden fordeles strategisk mellom rollene som feltbiolog, samfunnsdebattant, profesjonell livsnyter og – av grunner universet ennå ikke helt har forklart – dedikert sjøpungentusiast.